Tale

 Talen er holdt, og jeg er fremdeles i live. Dessuten ser dere at jeg hadde med meg livvakt så... ha ha ha!!!! Neida, det er 17. mai komité generalen, Sten Skjellhaug.

 I forbindelese med jubileumet av Elias Blix leste jeg avslutningsvis fra Barndomsminne fra Nordland. Dette regnes som Nordlands nasjonalsang.

Å eg veit meg eit land

langt der oppe mot nord,

med ei lysande strand

mellom høgfjell og fjord.

Der eg gjerne er gjest,

der mitt hjarta er fest

med dei finaste, finaste band.

Å eg minnest, eg minnest

so vel dette land!

Og eg lengtar so tidt

dette landet å sjå,

og det dreg meg so blidt,

når eg langt er ifrå.

Med den vaknande vår

vert min saknad so sår,

so mest gråta, mest gråta eg kan.

Å eg minnest, eg minnest

so vel dette land!

Slik var kjolen bak talerstolen. Eventyrjenta tok bilde, så det ble litt langt fra, men hun er så flink atte!

Håper dere er fornøyde med dagen så langt. Nå savner jeg bare en god kopp, kruttsterk kaffe!