I rollen som Askepott

I kveldens episode av Once upon a time, var Askepott en sentral karakter. Rollen spilles av Jessy Schram, og i rollen i Eventyrverden heter hun Ella, mens i Brookville hvor eventyrkarakterene er fanget i den virkelige verden, er navnet hennes Ashley Boyd. Synes det siste navnet er interessant med tanke på at den engelske versjonen av navnet, altså Cinderella, ikke har noe med aske å gjøre. Men det er det jo på en rekke andre språk som tysk, Aschenputtel, som tross alt er orginalnavnet.

Etter et lite vink fra en venninne, som forøvrig er språklærer, ble jeg nødt til å korrigere påstanden om at Cinderella ikke har noe med aske å gjøre. Ordet Cinder betyr nemlig helt eller delvis brent materiale, og kommer fra det franske ordet Cendre som betyr Ashes, altså aske. Alt man lærer, altså!

Rollen som Askepott har blitt tolket i utallige filmer om eller inspirert av dette eventyret.

Ella spilt av Jessy Schram i Once upon a time.

Libuse Safrankova i Tre nøtter for Askepott.

Drew Barrymore i Evig Din.

Hillary Duff i A Cinderella Story

Jennifer Beals (jada, hun i Flashdance) i en grusom marengskjole fra 1985. Filmen heter Cinderella.

Den vakreste Askepott synes jeg må være Askeptt i filmen med samme navn, Cinderella, fra 1957 med Julie Andrews i rollen.

Den store fortellerdagen - favoritter blant Norske folkeeventyr

I dag er den store fortellerdagen på selveste 200 årsdagen til P. Chr. Asbjørnsen.

Jeg har mange favoritter blant Asbjørnsen og Moes samling av eventyr. Jeg pleier å sette Følgesvennen øverst på lista. Kanskje fordi jeg har hatt den som favoritt lengst.

I hylla i stua til mine besteforeldre sto ei tjukk bok med grå permer. Det var Norske Folkeeventyr. Jeg så mye i denne, og ofte ble Smørbukk lest opp. Dette er også en favoritt. Da jeg kunne selv lese var det Følgesvennen jeg leste om att og om att. Jeg syntes den var så utrolig spennende. Her er det lik i i store isklumper, bukkeritt og en vakker prinsesse så hvit og rød som melk og blod, som forelsker seg dypt og inderlig i det store fæle trollet.

 Smørbukk kommer på nr. 2, også helt fra barndommen, som sagt. Det var grøss og gru når hunden Gulltann gjør utenfor, og den fæle trollkjerringa som kommer inn og spør etter Smørbukk.

Høna tripper i berget har jeg oppdaget i ettertid, og en versjon av dette eventyret kommer fra min heimstedskommune, Sørfold. Jeg har fortalt dette eventyret ganske ofte. Det har en fantastisk energi og er en glede å fortelle. Masse dynamikk, og ungene sitter som fjetret.

Kjæresten i skogen er den norske varianten av Ridder Blåskjegg. Denne var ikke med i de første utgivelsene av Norske folkeeventyr på grunn av sitt bestialske innhold. Ikke et eventyr for barn.

Østenfor sol og vestenfor måne er også en favoritt og som jeg har fortalt masse. Denne blir jeg aldri lei av å fortelle. Den er tvillingeventyret til Kvitebjørn Kong Valemon, men jeg foretrekker denne versjonen.

De tolv villender er et av de vakreste eventyrene i hele samlingen. Dette er den norske varianten av Snehvit, tenker jeg.

Hva er ditt favoritteventyr fra Asbjørnsen og Moes samling?

Snehvit goes Bjørk?

Mirror Mirror er en av de to filmene om Snehvit som har premiere i løpet av 2012. Det slo meg straks at skuespilleren Lily Collins er svært lik den islandske artisten Bjørk.

Etter å ha sett traileren og stillbilder fra Mirror Mirror, viste det seg at det var flere likheter. Lily er nemlig ikledd en svane kreasjon i løpet av filmen. Og hvem har tidligere ikledd seg svanedrakt? Jo, Bjørk.

Så hvem gjør svanedrakten best, syns du? Personlig mener jeg at Bjørks kjole aldri har vært annet enn helt fantastisk.

Nybegynnerkurs i muntlig fortelling med Eirin Edvardsen

Her er kurset for alle som ønsker å lære seg helt grunnleggende ferdigheter i muntlig fortelling. Kurset gir en innføring i enkle metoder som gjør det lettere å huske en fortelling, i tillegg til teknikker for å gjøre en fortelling levende og spennende å høre på. Du vil også få med deg teknikker og metoder som er nyttige redskaper for alle som driver med muntlig formidling.

I løpet av kurset vil du få jobbe med en fortelling, høre mange fortellinger både fra kursholder og de andre deltakerne. Kurset er åpent for alle og det kreves ingen forkunnskaper eller erfaring som forteller.

Kursholder Eirin Edvardsen er utdannet forteller ved Høgskolen i Oslo, og har praktisert som profesjonell forteller i 12 år.
Ta kontakt for påmelding eller spørsmål: eirin.edvardsen@gmail.com

Tid: 7, 21 og 28. februar fra kl. 18.00. - 21.00. på Bakeriet, Straumen.

Pris: 800,-

Antall plasser: 16

I rollen som Snehvit

Snehvit har blitt tolket av flere skuespillere i ulike filmer. Her er et lite knippe:

Kristin Kreuk i filmen Snow White

Monica Keena i A Tale of Terror

Lily Collins i Mirror, Mirror

Kirsten Stewart i Snow White and the Huntsman

Også Kirsten i annen fremtoning i Snw White and the Huntsman

Ginnifer Goodwin i tv serien Once upon a time

Også Ginnifer i en røffere variant av Snehvit.

Eventyret om Snehvit er i vinden som aldri før.  Tv serien Once upon a time omhandler flere eventyrskikkelser, men med eventyret om Snehvit som utgangspunkt. Mirror, Mirror og Snow White and the Huntsman har begge premiere i løpet av året. Det blir spennende.

Peter Christen Asbjørnsen

Asbjørnsen og Moe traff hverandre allerede i 14-15 års alderen, og visstnok skal de på norrønt vis ha onngått pakt som blodsbrødre. Sammen samlet de en av Norges største kulturskatter for ettertiden, nemlig våre kjære folkeeventyr.

Flere av Asbjørnsens bidrag var preget av rammefortellinger, hvor han dermed også skildret fortellersituasjonen, naturbeskrivelser, fortelleren og lytterne i tillegg til selve fortellingene. Dette står om Asbjørnsen i wikipedia:

Asbjørnsen var nok romantiker for så vidt som han var opptatt av folkeminner og mente at fortellingene var uttrykk for folkeånden. Men noen romantisk drømmer var han ikke. Hans fag var zoologi og botanikk, og sakkunnskap naturskildringene en nøktern tone. Rammefortellingene til «huldreeventyrene» - som En Aftenstund i et Proprietærkjøkken - gir livsnære folkelivsskildringer. Men til forskjell fra sitt forbilde Steen Steensen Blicher tegner han helst typer, og ikke sjelden karikaturer. Han forteller friskt og umiddelbart, humørfylt, slurver somme tider, men skildrer alltid levende og går ikke av veien for folkelige kraftuttrykk.

Her beskriver Asbjørnsen Berthe i Berthe Tuppenhaugs fortellinger:

Berthe Tuppenhaug av Hans Gude.

Hun var helligdagspyntet, det vil si, hun var iført den drakten som var brukelig blant gamle folk i hennes hjembygd Hadeland, hun var kommet over til Romerike derfra: en blå trøye, kantet med vevede bånd, sort foldet stakk, lue med skruv og nakketufse. Skarpe, rappe, litt skjeve øyne, fremstående kinnben, en bred nese og gulbrun hudfarge ga Berthes ansikt et fremmed, østerlandsk, nesten hekseaktig uttrykk, og det var da heller ikke å undres over; for hun var den fremste signekjerring på lang lei. 

Den store Fortellerdagen 15. januar

I år arrangeres Den store fortellerdagen i Norge for første gang. Intiativtaker til dette er Heidi Dahlsveen, og du kan lese mer info her og oppdater deg på hennes blogg også.

Datoen som er valgt er 15. januar. Dette er fødselsdagen til vår egen eventyr og fortellersamler, P. Chr. Asbjørnsen. Dette er jo aldri så lite et jubileum siden det i år er 200 år siden han ble født.

 Tema for Den store fortellerdagen er vandring, noe som passer fint ettersom det var nettopp det Asbjørnsen gjorde på sin vandring mellom informanter som fortalte sine eventyr og historier.

Det er allerede planlagt flere arrangement til dagen, og du finner en oversikt her. Og dette er arrangement i hovedsaklig i Oslo og omegn. Selv skulle jeg gjerne bidratt med noe til denne dagen, men synes det er litt vanskelig å dra i gang noe alene på så kort tid. Synes Heidis idé om å bidra med en ny fortellervideo var god, så det blir det hvertfall.

I dagene fremover vil jeg dessuten skrive litt om Asbjørnsens bidrag til den store tjukke boka vi fleste kjenner, nemlig Norske Folkeeventyr.