På date i 1992

Jeg er nesten 20 år, sommeren 1992. Jeg har sommerjobb på hjemstedets fabrikk som renholder etter å ha fullført tre år på Fauske videregående. En merkelig sommer var det. Mange tanker og mange valg. Men drømmer det hadde jeg.

Midt i denne drømmetilværeldsen av hva fremtiden skulle by på, jeg hadde planer om å gå folkehøgskole for å spille teater, så er det at jeg blir bedt på en date. I 1992 fantes ikke ordet date i det norske vokabularet. Stevnemøte var noe man kun leste om i ukebladet Romatikk. Men jeg var invitert på en restaurant for å spise middag, av en som hadde sommerjobb på samme sted jeg jobbet. Nå skulle man kanskje se for seg at jeg ble plukket opp av min kavaler i bil utenfor huset der jeg bodde, men jeg kjørte jo egen bil.. Mulig min kavaler ikke hadde bil selv, jeg husker ikke, men det ble slik at jeg plukket opp min kavaler i bil hjemme hos hans foreldre.

Det var litt pinlig at ikke bare foreldre, men også bestemoren sitter i stuen med åpen dør, og er tydelig nysgjerrig på dette mennesket som sønnen i huset har bedt ut. Jeg stikker hodet forsiktig inn og sier hei. Reaksjonen lar ikke vente på seg. Bestemoren tar seg for hjertet, gisper og puster heftig. Deretter ser hun nøyere på meg og roer seg ned; Å, Gud, jeg trodde med det samme du var en utlending!

Det var bestemora si det. Jeg var stum av sjokk etterpå, og bemerket ikke til hennes sønnensønn under middagen etterpå det hun hadde sagt. Ikke tok han heller dette opp. Var han kanskje klar over bestemorens rasistiske holdninger? Jeg vet ikke. Det ble ikke snakket om, og bestemoren så jeg aldri igjen. Men glemt det, det har jeg ikke.

Winona Ryder fra "Heathers" 1988.

Erotiske eventyr?

I meir enn eitt hundre år har det gått rykte om desse eventyra. Få har sett dei, og mange har tvilt på at dei i det heile tatt har eksistert.

Dette er starten på vaskeseddelen på boka Erotiske folkeeventyr med utvalg og innledning av Oddbjørg Høgset. Da Asbjørnsen, Moe og flere andre eventyrinnsamlere samlet inn eventyr var det ikke bare regle- og undereventyr. Det var også de av det mer erotiske slaget. Eventyr er, som jeg har sagt før, egentlig ikke ment for kun barn, men også voksne.

Jeg fikk på 40 årsdagen min en gammel utgave av Erotiske folkeeventyr. Sist jeg bladde i den var jeg og smugtittet i mor-mors bok seint på 70 tallet. Denne boka kom ut i 1977 først. Selv om det er godt over 100 år siden de ble nedtegnet av eventyrsamlerne. Da Asbjørnsen og Moe ga ut Norske Folkeeventyr var det midt i nasjonalromatikken, og det var rett og slett ikke tiden for å gi ut erotiske eventyr. Og det gikk lang tid.

Jeg fikk oppdrag fra mannskoret Herrelaget i Valnesfjord, om jeg kunne komme å fortelle noen eventyr. De skulle ha skreiaften, og tematikken var erotikk. En erotisk aften. Jeg ble litt forskrekket med det samme, men tenkte; Shit au... dette er en utfording jeg skal ta.

Jeg begynte å bla og lese i denne boka, og her var det ikke mye mellom linjene, men rett på sak og tidvis ganske plumpt. Det jeg kjente med en gang var at jeg ikke kunne fortelle eventyr hvor kvinnen ble fremstilt som et dumt offer, lurt til sex med øvrighetspersoner eller gårdsdrenger, og ikke skjønte hva som foregikk. Det ble vanskelig å finne. Omsider fant jeg to eventyr: Det ene eventyret "Jenta som gjorde risen tjukk", handler om en jente som riktignok ikke skjønner hva samleie er, hvertfall later som, men denne jenta er med på leken, og ber så inderlig om det. Eventyrets handlinger utgjør en rekke konsekvenser som perler på en snor, og er ganske beslektet med et skjemteeventyr. Den valgte jeg. Deretter ble det et eventyr om den unge prestefrua som er gift med en gammel prest, og som fornøyer seg med klokkeren og drengen. Men også her er kvinnen selv aktiv og det er presten som ender opp med å bli latterligjort. Jeg syns kvelden gikk bra, og høstet latter og applaus. Men var i grunn lettet da det hele var over.

Jeg avslutter dette innlegget med Oddbjørg Høgsets egne ord fra innledningen:  

Til dei som måtte synast at ordbruken i desse historiene er upassande: Hugs - det er berre eventyr!

Interessert i å lese et av de erotiske eventyrene, så har jeg lagt ut et på Eventyr-orakelet.

Samiske beretninger

Brita Pollan har i sin bok Samiske beretninger gjort et utvalg på 226 fortellinger fra Qvigstad sin samling. Her ønsker hun å vise bredden i materialet og vise dem som fortellerkunst. Hun har også gitt fortellingene ny oppdatert norsk språkdrakt.

Pollan har satt fortellingene inn i en konstruert fiktiv ramme som bygger på kunnskap om samisk kultur. Hun har brukt den sjamanistiske tromma og dens oppdeling av verden i tre som mal for sin inndeling av fortellingene. De tre gruppene:

• Oververden. Historier fra en fremmed verden.
• Midtverden. Historier fra den nære verden.
• Underverden. Historier om døde.

Hun har gått bort fra den geografiske inndelingen. Hun har også gått bort fra den klassiske inndelingen av eventyr og sagn. (Eventyr som fiktive fortellinger, sagn som fortellinger med opphav i noe virkelig). Qvigstad samlet inn både sagn og eventyr, men Brita mener at skillet mellom disse ikke er så tydelig som i de norske folkeeventyrene. En fortelling kan inneholde elementer fra begge genre. Den genuine samiske fortellingen hører mer hjemme i de korte sagnene. Vi finner likevel eventyr hvor vi kjenner igjen eventyrskikkelser fra eventyr fra andre land og verdensdeler: Kongen, prinsessen, gutten som heter Askeladden. Muntlig fortellertradisjon vandrer. Disse eventyrene har vandret og blitt preget av samisk kultur, språk og fortellertradisjon. 

Selv er jeg vant til å forholde meg til inndelingen av genrene, men synes dette er en spennende måte å dele inn fortellingene på. Jeg kjenner også igjen sammensmeltingen, og da spesielt med tanke på stallo-eventyr. Stallo er en skikkelse som like naturlig opptrer i sagn som i eventyr. Jeg har opplevd at samiske barn og elever har blitt mer skremt av eventyr om stalloen, og tplker det som at de har blitt fortalt om han som en sagnfigur. En som faktisk KAN eksistere.

Brita Pollan

Just Knud Qvigstad

 Just Knud Qvigstad (1853-1957)

Qvigstad var oppvokst i Lyngseidet i Troms, og var Lærer, filolog, folklorist og sameforsker. I 1878 lærte Qvigstad samisk av Lars Hætta, som da hadde sonet dommen etter Kautokeinoopprøret og nå arbeidet med å oversette Bibelen til samisk.

Etterhvert starter Qvigstad sin innsamling av samisk fortellertradisjon.I 1920 ble Qvigstad statsstipendiat, og kunne med full lønn som fristilt rektor frå lærerskolen i Tromsø vie seg til studium av samisk kultur og historie, og til den lingvistiske forskninga si innenfor finsk, kvensk og samisk.

I årene 1927-29 kom hans store 4-bindsutgave, Samiske eventyr og sagn I-IV, som inneholdt 675 fortellinger på norsk og på samisk. Materialet var ordnet etter geografisk innsamlingsområde og etter mønster av andre vitenskaplige eventyrsamlinger, som f.eks. brødrene Grimms. 


Første bind fra Varanger, andre fra Troms og Finnmark, tredje fra Lyngen, og fjerde fra Lyngen og Nordland. Qvigstad og hans innsamlede verk har ikke blitt like kjent som Asbjørnsen og Moe og deres innsamlingsverk. Ikke fordi at de samiske fortellingene var dårligere eller ikke like fantastiske. Da Qvigstad oversatte samiske fortellinger til norsk var han ikke opptatt av å skrive det i et folkelig og levende språk. Språket var tørt og boklig. Dette i motsetning til Asbjørnsen og Moe som var veldig opptatt av å formidle eventyrene på en folkelig måte. For Qvigstad var det viktigst å få nedtegnet disse fortellingene i lys av forskning på samisk kultur og fortellertradisjon. Et bidrag til samisk forskningshistorie. En annen vesentlig detalj, er at Qvigstad ikke har beskrevet fortellersituasjonen, omgivelser, eller fortellerens fortellermåte. 
 
Det Brita Pollan har i sin bok Samiske beretninger gjort et utvalg på 226 fortellinger fra Qvigstad sin samling. Her ønsker hun å vise bredden i materialet og vise dem som fortellerkunst. Hun har også gitt fortellingene ny oppdatert norsk språkdrakt.

Samiske beretninger - Qvigstad og Pollan

Når jeg forteller samiske eventyr får jeg ofte spørsmål om hvor jeg har funnet fortellingene. Ofte har jeg funnet dem fra Just Knud Qvigstads samling. Et firebindsverk som kom ut på slutten av 20-tallet. Enda oftere har jeg funnet dem fra Brita Pollans bokverk; samiske beretninger. Her presenterer hun et utvalg av hans samlede eventyr, men i en ny språkdrakt, og satt sammen i et annet system, enn den geografiske og genretypen. Pollan er også kjent for å ha turnert med Mari Boine med samiske beretninger.

Dette var det jeg var og hadde foredrag om i Mosjøen denne uken. Om samiske eventyr, mitt arbeid med dem, og selvfølgelig fortalte jeg noen.

Samtidig i Mosjøen trappet det opp et seminar, et villkvinnesemninar som jeg forøvrig hadde blitt tipset om. Jeg hadde ikke anledning til å delta, og fredagsmorgen gikk jeg for å spise frokost. Toget nordover skulle jeg ta seinere.

Ikke før jeg har kommet ned til frokost treffer jeg noen av "villkvinnene". Jeg må innrømme at det har ligget et snev av skepsis til dette seminaret som har forekommet meg som noe svevende og høytflyvende. Men her traff jeg flere kvinner jeg kjenner godt til, og som jeg opplever som jordnære og flotte kvinner også. En liten dame med pent, grått hår sitter også her. Jeg tenker at det kan da ikke være... men jo, det er Brita Pollan.

Litt starstrucked blir jeg, som eventyr -og fortellernerden jeg er. Men ikke verre enn at jeg fikk presentert meg, snakket med henne, spasert litt i Mosjøen by og gitt henne et eksemplar av lydboken min, Stallo og sølvmånen.

Toget gikk nordover med meg på senere på dagen. Skal studere villkvinnenes repertoar bedre til neste år.

Samisk uke i Båddådjå

Forrige uke var det samisk uke i Bodø. Det var travle, hektiske og artige dager.

På Luftfartsmuseet spilte jeg forestillingen Stallo sover ikke når sølvmånen skinner for skoleelever fra mandag til onsdag. med en kveldsforestilling ble dette 10 forestillinger. Onsdag gjorde jeg en opptreden i forbindelse med markeringen av samefolkets dag på Rådhuset i Bodø.

Torsdag var det premiere på "Revestreker" på Nordlandsmuseet. En barneforestilling laget av meg og Barbro Laxaa. Tre forestillinger hver dag. Vi spiller de tre siste i morgen. Omtrent tusen barn har fått oppleve revens mange krumspring og lure påfunn.

Fint oppslag ble det i Avisa Nordland på fredag.

Forestillingen er satt sammen av to samiske eventyr: Reven skremmer villdyr og Bjørnen og reven. Et av eventyrene finner du her. Dette er orginalversjonen som vi har bearbeidet noe til forestillingen.

Balsam for ørene?

I helga spilte les Guitarres under Bodø Jazz Open på Paviljongen. To fine konserter på fredag og lørsdag, og en fin liten notis i avisa.